Det nye ettersorteringsanlegget på Forus sorterer plast bedre enn vi klarte det selv. I vår region fanges det nå flest kilo plast per innbygger, hele sju ganger mer enn i Oslo.  – Vi ønsker å bidra til en sirkulær økonomi der ressursene brukes bedre. Det er viktig å ta vare på verdiene i avfallet slik at det lett kan bli nye råvarer, sier Ingrid Nordbø, tidligere rådmann i Sola, som nå har vært administrerende direktør i IVAR i snart ett år.  
 
Ett av IVARs tre bein er renovasjon og i Stokkadalen på Forus drives både velprøvd manuell sortering og avansert teknologisk sortering i det nye anlegget. Begge deler er viktige for den voksende sirkulære økonomien. Målet er redusert klimaavtrykk.  

– For å lykkes enda bedre er det viktig at plastprodusentene ønsker å bruke resirkulert plast i sine produkter. Norsk avfallsbransje er bekymret for at mange produsenter ikke er nok påskrudde i forhold til sirkulær økonomi, forklarer Nordbø og viser til en helt annen bevissthet i land som Tyskland og Nederland.  – Vi kan lett bli råvareleverandører til disse landene om ikke plastindustrien i Norge kommer på banen. 
 

Fremsynt satsing 

Kravene til gjenvinning skjerpes stadig, så da nye nasjonale regler var på trappene tok eierkommunene grep og vedtok å bygge et stort ettersorteringsanlegg for husholdningsavfall. Anlegget sorterer effektivt brukbare ressurser av metall, papir og plast i tråd med kravene som snart kommer. Plasten videresorteres i fem ulike kvaliteter. Prislappen på anlegget er 700 millioner kroner. Covid-19 har foreløpig stoppet innstalleringen av plastvaskeanlegget, men når de italienske spesialistene kan komme til Forus blir det ferdig – forhåpentligvis før jul.  
 

Best på ombruk 

Gjenvinningsstasjonen der folk sorterer selv, har «alltid» vært der og er en av de beste i landet på utsortering og ombruk – takket være en flink befolkning og IVARs egne folk som gir kyndig veiledning. I tillegg gikk ombruksprosenten opp da den nye «Bruktbuå» åpnet for 2,5 år siden.  – Stasjonen er tilgjengelig og mye brukt. Målet er at folk der skal bli kvitt grovavfallet mest mulig miljøvennlig. Det som kan ombrukes går til bruktbutikken og det som kan materialgjenvinnes går til råstoff i ny produksjon. Ekstra gledelig er det at stadig mer rivningsmateriale blir gjenvunnet, forteller Nordbø. IVAR har til sammen fem gjenvinningsstasjoner, og driver ytterligere fire stasjoner på vegne av kommunene. 

– Som rådmann i en eierkommune kjente du selvsagt godt til IVAR, men hva har overrasket deg? 
– Jeg gikk nok i den fellen som mange gjør når de ser det fra utsiden og trodde vann, avløp og renovasjon var relativt enkle prosesser. Den store lærdommen når en ser det fra innsiden at dette er veldig kompliserte svære prosessanlegg som krever en enorm faglig bredde og dybde. Det har det vært spennende å bli kjent med. 
 

Nysatsinger både for vann, avløp og matavfall 

For å gjøre et godt drikkevann enda bedre, settes det i disse dager i drift et nytt vannbehandlingsanlegg med ozonrensing til 1 milliard kroner. Når det i tillegg tas i bruk en ny, dyp drikkevannskilde, Birkelandsvann i Bjerkreim, har vi nå det aller beste drikkevannet som kan skaffes. 10 års arbeid ligger bak og vil dekke behovet i overskuelig framtid. 

En ny biologisk rensemetode og et nytt renseanlegg for avløp ble tatt i bruk på Mekjarvik i 2018. Nå renses avløpsvannet helt uten kjemikalier og er et av de første anleggene i Norge som renser så store mengder avløpsvann helt biologisk. I tillegg lages biogass. 

Gjenvinning av matavfallet skjer på Grødaland. Der var nytt biogassanlegg i drift i 2018. Utfordringen for dette anlegget er at avfallet i den brune dunken i dag inneholder en del grovt hageavfall og noe jord og stein , mens det egentlig burde vært rent  matavfall – det jobbes det nå med å finne en løsning på. 
 

Utviklingsprosjekter 

Selv om hovedoppdraget for IVAR alltid vil være vann, avløp og renovasjon ønsker eierkommunene at IVAR med sine faglige muskler også skal bidra til utviklingsaktiviteter.    

– Vi samspiller fast med UiS om avløpsrensing og biogass, og samhandler med andre aktører om ulike initiativ. Akkurat nå ser vi på hydrogen som energiprodusent, fordi vi fra før produserer biogass, forteller Nordbø.  

– Ellers har representantskapet gitt oss i oppdrag å utrede muligheten for fangst og lagring av CO2 fra forbrenningsanlegget til Forus Energigjenvinning. Representantskapet fortjener skryt for å ha tatt fatt i det som er det største punktutslippet av CO2 i Sør-Rogaland.  
 

Fakta om IVAR IKS 

• Interkommunalt vann, avløp og renovasjon  
• Eies av 12 kommuner i Ryfylke og på Jæren fra Hå i sør til Suldal i nord 
• Etablert i 1979 – forløperen i 1952, ble KS i 1999 
• 275 ansatte betjener 340.000 innbyggere